Sildemåke (Lesser black-backed gull)

Sildemåken (Larus fuscus) er en måke som migrerer selv om noen kan overvintre. Overvintrer oftest fra de bristisk øyer til vestafrike. Trekker nordover langs atlanterhavskysten om våren. Den er i all hovedak en kystbunden måke.

 Den kan forveksles med svartbaken (Greater black-backed gull) men som det engelske navnet tilsier så er denne større, grovere i trekkene og har et grovere "mål". Sildemåken er likevel tydelig større enn mindre måkearter, som hettemåken (se bilde).

Fiskemåke (Common gull)

Mange betrakter måkene som udyr - plagsomme, masete, søppelspisende fjærkre som opptrer som luftens rotter, og som setter seg til i bybildet, parker og i boligområder. Faktumet er at måkene generelt er på tilbakegang, og fiskemåken (bildet under) er tilnærmet halvert i bestand sør for Stadt i Norge. Fiskemåken regnes nå som "nærtruet" art.

Fiskemåker, Common gull

Fiskemåken (Larus canus) bærer sitt norske navn noe misvisende da fisk og sjødyr langt fra nødvendigvis inngår som hoveddel i kostholdet. Den er i utgangspunktet "altetende". Spiser gjerne insekter, mark, smågnagere, virvelløse dyr og i også søppel som vi mennesker etterlater oss (men langt fra en hovedandel av kosten til måken).

Fiskemåken har gulige bein og et guli, relativt kort nebb og ligner på gråmåken, men denne har i motsetning mer rosaaktige bein. Fiskemåken er den vanligste måken (eng. "Common gull"), og lever også i innlandet, og ikke bare kystnært.

Jæren rundt etter vårtegn...

...slik som sanglerka her under, for eksempel. Men...

Sanglerke, Børaunen.

... dagen startet ganske dårlig med tette regnbyger og grått vær ved Hafrsfjord, fikk sett både måker, viper, storspove, laksand og enkelte vadere, men alt utenfor rekkevidde og nitrist vær. Beslutte derfor å dra videre til Ølberg, og på veien ut skein jammen sola opp! Herlig! Linerle, syngende stær, hettemåker i bølgeskvulp, lerker, tjeld, en liten havelle gjeng og flere ærfugl å ta i betraktnig der.

Hettemåker, Ølberg

Ganske så betydelig temperaturstigning på kort tid etter flere drislende regnskurer på formiddagen, og på den svarte jorda i de nypløyde bokstavelig talt dampet det, som om det var termiske kilder under bakken! Tydelig å se at det var lokalt der det var svart, nypløyd jord som sikkert gav en varmeeffekt.

Lokal damp over jordene ved Vigdel.

Dampende jorder i solsteiken. Ved Nærland.

 Tok turen enda lengre sørover og kom med ned til Nærlandsstranda. Mye stare her, enkelte gravender, et knippe brunnakker, to kallende rødstilker og kranglende viper og kråker på jordene.

Brunnaker hviler utenfor Nærlandsstranda.

Rødstilk, Nærlandsstranden

Travet bortom Håtangen på veien videre,, kom her innpå et par gravender og noen tjeld, men ellers ganske fugletomt.

Gravand som kaster med hodet, varsler at fotografen er truende nær og at oppflukt er på gang ved nærmere skue... Håtangen.

Hestebeite ved Revtangen.

 Nypløyde åkrer gir muligheter for matauke for de som er villige til å lete. Kråkefuglene er normal ganske skvetne, men denne kaien var så iherdig opptatt med å pikke i jorda at jeg kom rimelig nærme.

Kaie, Nærland

Årets første storspove (for undertegnede i det minste), Nærland

 Tok en kveldstur til Børaunen for å utnytte godværet, og fikk da fullført "Jæren rundt" nesten på en dag... dog ikek samme utbytte her men fikk observert gråhegre, tjeld, knoppsvane, sanglerke, trekkende gjess og storspove, gravender og ærfugl, skarv, en del småvadere, samt en flott solnedgang

Sanglerke, Børaunen

Herr og fru Ærfugl, på vei i seng...

Fikk lekt litt med 16-35mm vidvinkel og Lee-filter på slutten av dagen.

Fuglepark

Vi er fortsatt i utlandet på bildene under, igjen fra Gran Canaria og denne gang Palmitos fuglepark (som forøvrig har mye annet, inkl reptiler, sommerfuglpark, delfiner, et lite akvarium, og en rekke fuglearter av eksotisk karakter). Litt blandede meninger for å holde fugler i bur, spesielt de store rovfuglene og storkene, som jo er vant med betydelig flere kvadartmeter å boltre seg på.
en del arter gikk imidlertid fritt i innhegning (med nett over) eller hadde litt større areal til disp. Unasett kjekt for ungene, og de kommer nær og lærer om dyrearter man sjelden får på så kloss hold!

I sørenden av øya er det også et lite fuglereservat/mini-naturpark, hvor det er rimelig sjangs å se fiskeørn. Vi så imidlertid kun en rekke gråhegre og en silkehegre når vi var der, men det var utrolig mye fisk synlig i vannet så forståelig at fiskeørn er hyppig observert der.

 Et lite utvalg her fra fugleparken, tatt under kontrollerte forhold:

Gråkrone trane (Grey-crowned crane); Balearica regulorum

Hvitøreturako, Tauraco leucotis (white-cheeked turaco)

Flamingo

Sadelnebbstork, hunnfugl ettersom irisen er gul (Saddle-billed stork)

Yellow-billed stork (mycteria ibis)

Cyrtophora citricola, tropical tent-web spider

Myrsniper i vadersonen (Young Dunlins)

Det er vadertid og mye ungfugl på strendene - var ute en ettermiddag i overskyet vær og merker allerede at lyset er på retur og det blir mørkere ute nå. Morsomt likevel å observere den iherdige matsøkingen til fuglene i vannskorpen. Her er et lite utvalg.

Myrsnipe

matsøk

...nakkeøvelser og strekk etter mange timer med nebbet ned..

...mer bøy og tøy...

...så en velfortjent hvil

Skjærpiplerke (Rock pipit)

Skjærpiplerke (Anthus petrosus), ny art dokumentert i pixelfangeren, etter en liten lusketur på Børaunen.

Grønnfink (Greenfinch) - med årets tilvekst

Grønnfinken (Carduelis chloris) er en hyppig gjest hos oss i hagen på vinteren og denne sommeren også ganske så hyppig i samme område hvor jeg om vinteren har foring. Synes som den husker hvor det potensielt er mat å finne.

Grønnfinken har en olivengrønn farge på fjærdrakten, men det som er mest iøynefallende er nok de knallgule stripene på vingene. Det kraftige nebbet vitner om en dyktig frø og kjerne spiser. Grønnfinken er selskapelig og opptrer gjerne i flokker også med andre fuglearter. Og, så er den en av de få fuglene som synger mens den flyr!

Grønnfink, hann (Greenfinch)

Nytt for sommeren her hos oss er at herr og fru grønnfink har med seg årets avkom; travle, flittige, lærevillige og noen ganger kjeklende små grønnfinker. Sammen med årets tenåringer fra bokfink, pilfink og gråspurv familien så blir det liv i leiren bak huset vårt - et par hekker endog i mønet, så vi er sikret "naboer" her ut denne sommeren synes det.

Hyggelig å se familietilveksten.

Grønnfink, ungfugl

Grønnfink, ungfugl og voksen, med selskap fra pilfinker og gråspurver

Vipe (Northern Lapwing)

Vipe på Jæren.

Vipe (Vanellus vanellus)

Låvesvale (Barn swallow)

En serie med låvesvaler (Hirundo rustica) fra tidligere i vår hvor jeg fikk utfordet autofokus og nok en gang merket hvor utrolig vanskelige disse er å få i flukt. Men flotte fugler å observere dette... naturens perfeksjon i aerodynamisk luftakrobatikk

Låvesvale i flukt

Fluktbilde

Inn for landing...

...sittende på jordet, men rakst opp i lufta igjen...

...og igjen en utfordring for fotografen...

Tjeld - OysterCatcher in the Rye

Enda en vader - kledd i 'kjole og hvitt' denne gang, med rød nese og røde "hyggstyvlar" som vi sier i Stavanger. Tjelden er ganske karakteristisk og umiskjennelig i forhold til de fleste andre vaderne.

Tjeld (Oystercatcher)

Tjelden kan spise opp mot 300 muslinger på en dag er det sagt - noe som relaterer til det engelske navnet "Oystercatcher" som den fikk på 1700-tallet. Før det ble den kalt "Sea pie" (med tanke på fjærdrakten, så er den jo ganske lik skjæra, som jo på engelsk kalles "Magpie", så noe slags felles navneopphav må det ha vært der opprinnelig...). På fagspråket heter den Heamatopus ostralegus, som kommer av det greske Heamatopus (haima, pous) som betyr "blod", "fot" og det latinske ostrea og legere, som betyr "østers", og "samle, plukke" - så nærmere oversatt til noe slik som "blodfotet østerssamler". Til tross for alle henvisning til østers, så er ikke dette en bestanddel i tjeldens kost, men skjell, snegler, mark og andre marine bløtdyr i strandsonen eller på våtmarksområder fortæres ivrig.

Tjelden ses gjerne på nydyrket mark nå på våren, og ikke bare på svaberg og i strandsonen, og kan også dra til byparker og turvann på matsøk. Lite kresen!

Tjelden finner seg til rette på de fleste steder - noe som desverre ble uheldig for ett par hekkende ved Hellestø i år. Fotoaktivitet på hekkende fugl er ikke anbefalt eller ønskelig da det kan stresse fuglen - men denne tjelden hadde lagt seg til rette like til side for veien, og kunne enkelt knipses fra vinduet i bilen. Observerte denne liggende på samme sted over tre dager sist uke. Tjelden hadde funnet seg til rette på pent spredte moldhauger ved veien som går langs Hellestøstranda - noe som nok innbød til hekkested da jordhaugene ble liggende noe over det ellers så flate terrenget der.

Rugende tjeld - desverre fatalt valg av rugeplass for dette paret denne sesongen...

Problemet var bare at det bygges ny gå- og sykkelsti akkurat på dette stedet - og noen dager senere var hekkestedet erstatte med bulldoser, gravemaskin og et vist antall tonn jord og masse som var flatet ut på stedet - og selvfølgelig ingen tjeld i sikte. Tviler på at de blir nytt hekkeforsøk dett eåret, neo som er synd da tjeldeparet kun hekker en gang per sesong. Illustrerer nok desverre litt det presset som er på hekkehabitat for vadere i våre distrikt, og hvor utvikling og endring i miljøet noen ganger går ut over naturen.

Rødstrupe

"Alle fugler... kommet nå tilbake..." osv... 

Det er travelt i terrenget når alle små og store fugler skal synge seg inn i hjertene til sine tilkommende makkere, men kjekt for oss andre ute på tur når det er ivrig fuglesang fra hver busk, hekk og tretopp. Kom over denne ivrige karen som også lot meg komme passe nær nok til å fange et par blink av sangstunden. Har ikke blitt mye lufting av 5d'en siste tiden, og hadde 70-200mm f/2.8 skrudd på, så måtte croppe en del i bildet. Tatt på 200 mm, f3.2, 1/3200, iso 100.

Forøvrig rikelig med svarttrost, flere ringduer, masse meiser, samt en rødvingetrost der vi gikk tur i dag. Fasanen var også på plass og markerte revir med tidvis kakling. Kom ikke nære nok til at det ble noe fotohold på disse -  får ta med storglasset neste gang...

En ivrig sangstrupe

Rødstrupen i miljø

Svane i motlys

Lenge siden sist bloggaktivitet nå, og lav fotoaktivitet siste tiden. Bildet over er fra en tur tidligere i vinter ved Grudavatnet hvor en knoppsvane i flukt over mørke jorder ble fanget i motlys - noe som gjorde seg i vingeslagene. Falt mest i smak for sort-hvitt versjonen på dette.

Mallard moment

Stokkand (Anas platyrhyncos) eller Mallard på engelsk er en utbredt og vanlig fugl som ikke er så lett å få til noe "nytt" eller annerledes på fotomessig. Her er en serie på tre bilder av en stokkand i bølgekav langs jærkysten ved solnedgang. Litt abstrakt konfigurasjon og stemning, spent på hvordan dette mottas.