Istid

Skikkelig grukaldt ute for tiden. En liten reminder om at det snart kan bli tykk is igjen på vannene rundt oss, kanskje...

Vintersol

Lille Stokkavann

 Bak skyene er himmelen alltid blå...

Årest første rusletur for store og små rundt lille Stokkavann i dag. Mating av andefuglene, og på svanefronten er det tydelig at årest posisjonering har startet for et par herremenn som drev hverandre jagende rundt i dammen. Får se om det da blir kun ett eller to hekkende par her etterhvert.
Satser på et frisk fotoår i 2014 - uten at det er lagt inn noen nyttårsforsetter av noe slag!

Godt Nytt År!

Svane i motlys

Lenge siden sist bloggaktivitet nå, og lav fotoaktivitet siste tiden. Bildet over er fra en tur tidligere i vinter ved Grudavatnet hvor en knoppsvane i flukt over mørke jorder ble fanget i motlys - noe som gjorde seg i vingeslagene. Falt mest i smak for sort-hvitt versjonen på dette.

Stålis på Stokkavannet

Stålis på de fleste vann rundt Stavanger i helgen, noe som har ført til valfarting og stor omsetning på skøytesalget. En del har funnet frem gamle lengdeløpere fra loftskroken, mens andre har tatt skopiggene fatt. Uansett, sjelden "stålis" til og med på Store Stokkavann. Nok en kombinasjon av siste tids knallkulde (ned i 8 til 10 blåe grader) samt at det lå et tynt lag med is fra kuldeperioden før hvor det har samlet seg regnvann oppå før kulda kom. Isen er virkelig sjeldent speilblank og glatt - helt topp for store som små!
Her noen inntrykk fra lille og store Stokkavann i helgen.

Kuldekart fra yr.no som viser endring i temp og nedbør siste periode - skal være minusgrader nesten ut måneden, men så er vel morroa over for denne gang... 

Sangsvaner - og svanesang for fotoåret 2013

Absolutt siste blogg for året 2012, og hva passer vel bedre som 'svanesang' for fotobloggen en noen fluktbilder av sangsvaner!?
En tur ved Orrevatnent forleden dag i romjulen gav fine naturopplevelser, dog grått og fotomessig labert lys, men fikk likevel utforsket mulighetene med nytt karbon svingstativhode (Sirui PH-20 gimbal head, se www.sirui-photo.us) på sangsvaner i flukt. Måtte opp i ISO 2500 for å ha noenlunde lukkertider på blender 5.6 og 6.3, som gav lukkertider mellom 1/250 og 1/800. Vanskelig å få riktig eksponering (hadde fra 1,3 til 2+ ev, men kunne nok gått enda høyere).

Sangsvaner (Whooper swan; Cygnus cygnus) i flukt

Store flokker med sangsvaner samlet seg på markene og jordene rundt Orre, og det var stor aktivitet med inn- og utflyging til Orrevatnet. Flokker med grågjess var sammen med sangsvanene, og innimellom kunne man skimte en og annen dvergsvane (midten i bildet under). Dvergsvanen er lik sangsvanen, men mindre i størrelse og har sort dekning på nebbet som går over neseborene. Som det engelske navnet tilsier - Tundra swan - er dvergsvanen en 'holoarktisk' hekkende fugl, fra Kolahalvøya til sibir. Dvergsvanen er den minste av de seks svanene i slekta Cygnus (og dermed den minste svanen i Europa), men er den mest fjærrike fuglen i verden.

Sangsvaner og grågjess i flokk på beite. En dvergsvane (Tundra swan; Cygnus columbianus) ses midt i bildet (femte svane fra venstre).

Fikk også såvidt et glimt av en havørn seilende inn over vannet. Den var på for stor avstand til å få bilder av annen bruk en til artsbestemmelse, men tar med et par her likevel da det ikke er dagligdags syn for min del, og var et "spontant" treff på denne turen. Sannsynlig en ung eller subadult havørn (lyse/spraglete vingebånd, mørk hodedrakt, lyse halefjær) dette som prøvde seg på en liten flokk sangsvaner som stod på isen. Den drev opp en flokk av 100-150 stokkender og brunnakker fra vannet der den kom seilende inn - det ble jammen leven blant andefuglene.

Havørn seilende inn over Orrevatnet

Havørna kom inn over svanene flere ganger, og "hoovret" over svanene som ikke gjorde flukttegn men ble stående rolig på isen. Ørna gjorde ikke noen forsøk på å gå ned på svanene, helomvendte etter flere runder over dem og satte seg et par hunde meter lengre bort på isen hvor den ble stående i 10-12 minutter før den tok av nordover. Morsom og berikende naturopplevelse!

Havørn

Rødstrupe (European Robin)

Rødstrupen (Erithacus rubecula) hører til fluesnapperfamilien og er i slekt med nattergalen og blåstrupen.
Den er englands nasjonalfugl.

Rødstrupe, Canon 800mm@5.6, iso 1000, 1/320

Det finnes mange legender om denne fuglen, en av de mest kjente er kanskje "Rødstrupen" av Selma Lagerlöf - den forteller om en fugl som opprinnelig var gråbrun og trist i fargen, men som fløy opp og trakk ut torner fra Jesu tornekrans da han hang på korset. Bloddråper falt fra tornene og ned på brystet til fuglen, som senere ble seende slik ut  - og fikk navnet rødstrupe.
Som bildet viser så er fargen mer orange, men flott er den likevel og kan bli veldig fortrolig rundt fugleforingen nå på denne tiden av året.

En av mine favorittfugler dette!

Svartmeis (Coal tit)

Svartmeis (Periparus ater) er også kalt for 'kullmeis', jfr det engelske navnet ”Coal Tit”. 

Canon 800mm@5.6, 1/250

I Nordamerika omtales meisene som ’chickadee’ (angivelig imiterende etter fuglens kallerop), og med sine knappe 11 cm og drøye 8-10 gr i vekt er svartmeisen  også den minste meisen i meisefamilien. Den er grå og svart med hvit underside.

Canon 800mm@5.6, 1/320

Svartmeisen ligner til forveksling mye på bade gran- og løvmeis, men kjennetegnet til svartmeisen er at den har et svart felt på hver side av nakken mellom hvite kinn og en typisk hvit sentral nakkeflekk (se bildene under), som hverken gran- eller løvmeisen har.

Canon 70-200mm @200m, f4.5, 1/1250

Canon 70-200mm @200m, f4.5, 1/1250

Svartmeisen kommer gjerne på fugleforingen nå på vinteren, og vi har fått to jevnlige gjester nå i vår hage. Den liker best meisebollene, men forsyner seg også flittig av solsikkefrøene som den da tar med seg og hakker åpne på en gren like ved. Setter seg da på karakteristisk vis med solsikkefrøet mellom tærne (bildet over) og 'huler ut' kjernen med nebbet.

Den er ganske fortrolig, og jeg har nå kunnet være så kloss på den i hagen at jeg faktisk har kunnet (i teorien) rekke den med hånden. Den synes å være mer fortrolig enn både kjøttmeis og blåmeis.

Canon 800mm@5.6, 1/320, iso 1000

Typisk hvitt nakkebånd som skiller svartmeisen fra løvmeis og granmeis.
Canon 800mm@5.6, 1/320, iso 1000

Bloggoppstart

Heisann, første blogg ut. Starter med et bilde tatt for en stund tilbake som viser sothøns i frostrøyken en vintermorgen. Tar gjerne imot kritikk og kommentarer på bloggen for de som ønsker å kommentere.