mandag 20. mai 2013

Rødstilk (Redshank)

Rødstilk (Tringa totanus) er enda en vader jeg legger ut bilder av - er i en stim hva gjelder vadere for tiden. Har masse å lære om disse hva gjelder forskjeller ved de ulike artene utenfor de jeg vanligvis har lagt merke til før... fortsatt nybegynner i dette feltet!
Rødstilk (Redshank) i sitt miljø og i kveldssol. Canon 800mm, f7.1, 1/400, iso 1000.
Rødstilk i motlys. Canon 800mm, f25, 1/400, iso 640.
Rødstilken kler sitt navn, og som "Stælken Gundersen" så er den litt stolpete der den vasser på sine røde stylter. De røde, lange beina og det røde nebbet med sort spiss er gode kjennetegn, i tillegg til de hvite vingebåndene (se bilde under) som ses tydeligere i flukt og skiller den fra noen av sine vaderslektninger (bl.a grønnstilk, gluttsnipe, skogsnipe).

Hvite vingebånd skimtes såvidt baktil (innfelt). Canon 5DMIII, 800mm, f7.1, 1/500, ISO 1000, croppet.
Bildene her er mine første som artsbilder av rødstilken og er tatt i lav kveldssol med betydelig avstand, derfor er ikke den tekniske kvaliteten på topp og bildene en del croppet, desverre.

Etter den søte kløe... (sort-hvitt).


Rødstilk på matsøk


onsdag 15. mai 2013

Tjeld - OysterCatcher in the Rye

Enda en vader - kledd i 'kjole og hvitt' denne gang, med rød nese og røde "hyggstyvlar" som vi sier i Stavanger. Tjelden er ganske karakteristisk og umiskjennelig i forhold til de fleste andre vaderne.
Tjeld (Oystercatcher)
Tjelden kan spise opp mot 300 muslinger på en dag er det sagt - noe som relaterer til det engelske navnet "Oystercatcher" som den fikk på 1700-tallet. Før det ble den kalt "Sea pie" (med tanke på fjærdrakten, så er den jo ganske lik skjæra, som jo på engelsk kalles "Magpie", så noe slags felles navneopphav må det ha vært der opprinnelig...). På fagspråket heter den Heamatopus ostralegus, som kommer av det greske Heamatopus (haima, pous) som betyr "blod", "fot" og det latinske ostrea og legere, som betyr "østers", og "samle, plukke" - så nærmere oversatt til noe slik som "blodfotet østerssamler". Til tross for alle henvisning til østers, så er ikke dette en bestanddel i tjeldens kost, men skjell, snegler, mark og andre marine bløtdyr i strandsonen eller på våtmarksområder fortæres ivrig.
Tjelden ses gjerne på nydyrket mark nå på våren, og ikke bare på svaberg og i strandsonen, og kan også dra til byparker og turvann på matsøk. Lite kresen!
Tjelden finner seg til rette på de fleste steder - noe som desverre ble uheldig for ett par hekkende ved Hellestø i år. Fotoaktivitet på hekkende fugl er ikke anbefalt eller ønskelig da det kan stresse fuglen - men denne tjelden hadde lagt seg til rette like til side for veien, og kunne enkelt knipses fra vinduet i bilen. Observerte denne liggende på samme sted over tre dager sist uke. Tjelden hadde funnet seg til rette på pent spredte moldhauger ved veien som går langs Hellestøstranda - noe som nok innbød til hekkested da jordhaugene ble liggende noe over det ellers så flate terrenget der.
Rugende tjeld - desverre fatalt valg av rugeplass for dette paret denne sesongen...
Problemet var bare at det bygges ny gå- og sykkelsti akkurat på dette stedet - og noen dager senere var hekkestedet erstatte med bulldoser, gravemaskin og et vist antall tonn jord og masse som var flatet ut på stedet - og selvfølgelig ingen tjeld i sikte. Tviler på at de blir nytt hekkeforsøk dett eåret, neo som er synd da tjeldeparet kun hekker en gang per sesong. Illustrerer nok desverre litt det presset som er på hekkehabitat for vadere i våre distrikt, og hvor utvikling og endring i miljøet noen ganger går ut over naturen.

tirsdag 14. mai 2013

Are we there yet? Canon EF 200-400mm f/4 L IS USM Extender 1.4x Lens

Siden februar 2011 har Canon lovet (og løyet) om lanseringen av denne supersaken, som enda ikke er å finne i butikkene:

Canon EF 200-400mm f/4 L IS USM Extender 1.4x Lens

Prototypen var vist aktivt i bruk under London OL, og er testet av bl.a. sportsfotografer som kaller det den nye "must" linsen pga av billedkvalitet og brukervennlighet ift zoom egenskaper og innebygd konverter (1.4x).

På flere nettsteder har det imidlertid stadig vekk vært lansert at "...nå kommer den..." - mens den har uteblitt fra hyllene.

Vel, ærlig talt så gjør vel ikke det noe for de aller fleste av oss ettersom den er estimert til å ligge på like under 12.000 USD (prelansert 11.799 USD på B&H), noe som betyr utlegg i form av et mindre statsbudsjett for å få lov til å løpe rundt med denne rundt halsen.

Men, det er lov å lage ønskelister til jul (eller de neste 20 julene til sammen...) - og naturfotografering er vel ett av områdene denne vil være særdeles egnet for (og sårt tiltrengt som konkurrent til Nikon sin tilsvarende 200-400mm, dog uten konverter, for canonister). Spørsmålet er om den prismessig vil være konkurransedyktig i forhold til alternativene, for de fleste...

Nå er imidlertid katta ut av sekken: Fotovideo har lansert denne herligheten til den nette sum av 107.000 NOK !!! Au, au, au!

Mange kan vel være enige i at "...this is the most beautiful lens I'll never have" om en ikke har en rik og generøs onkel i amerika som sender dollar i posten... ;-)


B&H har også lagt den ut for forhåndssalg, se B&H 


Se andre (preversjon) omtaler:


Er fasanen en fugl?




Noe flåsete spørsmål, selvfølgelig er fasanen en fugl, men den regnes av mange ihuga entusiaster (og fuglepuritanere) som en "uekte" art i faunaen da den er introdusert og ikke en naturlig del av habitatet. Og det stemmer jo helt det! Den er likefullt en fargerik og vakker fugl, muligens en av de mest fargerike vi har, om enn aldri ett så "uekte" og introdusert innslag i vår del av verden.
I Norge er det østlandsområdet, kysten langs sørlandet og Rogaland som har faste bestander av fasan. Stavanger-halvøya er godt befestet med innslag av denne arten, og gjerne i områdene rundt parkanlegg og turvann, som Stokkavannet.

Fasan hane (Phasianus colchicus)
 Fasanene vi har i Europa er hybdrider mellom ulike underarter (minst 30 forskjellige undertyper finnes), se detaljerte beskrivelser på lenken her: http://en.wikipedia.org/wiki/Common_Pheasant


Fasanportrett fra i vinter, på hagevisitt i sluddvær.

Fasanen (Common pheasant, or Ring-necked pheasant) er en introdusert art fra Asia (for over 1000 år siden), innført til landet gjennom utsetting som jaktfugl, først i Bærum i Norge på 1870 tallet (nærmere et tiår før den ble introdusert i USA). Spesielt relatert til utsettingen for jakt, er vel jaktformen i Storbritannia i de høyrere sosiale lag, både for fasanjakt og revejakt. Roald Dahl har skildret på fascinerende vis elementer (men med øynene fra underklassen) av dette i "Danny og den store fasanjakten" - bør leses!

"Danny og den store fasanjakten" av Roald Dahl


Selv har jeg barndomsminner fra min farfar som håndmatet fasaner i hagen på Byhaugen på Tasta, hvor de ganske fortrolig lot seg lokke med tilrop og brødsmuler - faktisk både høner og haner, men vanligvis er det hanene som blir mest fortrolige, mens hønene er mye mer sky og gjerne løper bort om man viser seg.

Vi er heldige og har flere fasaner i nærområdet vårt, og minst en hann som flittig er innom og markerer revir. I vinter kom det også en del høner frem for å spise smulene fra foringsbrettet (bilde under), men disse er så og si fraværende resten av året fra hagen her. Og veldig sky sammenlignet med hanen, så knapt mulig å få knipset dem om man ikke sitter på lur og venter...

Fasanen høres tydelig på sin gjenkjennelige kakling. Den trykker gjerne om en komme rpå den uforvarende, og flakser først opp med en vill kakling om en kommer for nær den - er en ikke var fasanen blir en gjerne like skremt som den når den kommer flaksende opp!
De samme fasanene her er nok de som også sees hyppig rundt markene ved store og lille Stokkavann.

Tre høner på hagebesøk; to lengst fremme og en lengst til venstre ut fra buskene (dårlig billedkvalitet da bildet er tatt gjennom vinduet).

Hønene er mer diskret farget og går i ett med terrenget når de trykker

Områder med hekkende fasan i Norge (fra www.birdlife.no)

lørdag 11. mai 2013

Storspove (Eurasian Curlew)

Storspove (Numenius arquata), eller "Curlew" på engelsk (kjent som "Whaup" i Skotland).

Storspove på Jæren ("Eurasian Curlew"). Canon 800mm, f5.6, 1/320, iso 800.

Storspoven er den største vaderen vi har; kan bli opptil 50-60 cm med et vingespenn over 1 meter og veie opp mot 1,4 kg. Vanligvis ligger vekten på under kiloet (500-900 gram). Nebbet (som er nedoverbøyd til forskjell fra f.eks. rugden og bekkasinene) utgjør rundt 25% av lengden. Den eneste fuglen den kan forveksles med er i prinsippet småspoven (som bl.a. er mindre, har relativt kortere nebb ift størrelse, har en lys midtstripe på hodet og tydeligere tegninger i drakten). Selv om storspoven er en av de mest utbredte vaderne, så har telling fra Jæren på vipe, tjeld og storspove (tidsrommet 1998 til 2011) vist en nedgang i både vipe og storspove (see artikkel av Byrkjedal og medarbeidere i Ornis Norvegica, 2012, fultekst: https://boap.uib.no/index.php/ornis/article/viewFile/238/295). Trenden er dog størst og mest uttalt for vipene, og nedgangen i storspove har sannsynligvis flatet ut, ivertfall jfr. tellinger i de aktuelle områdene som er inkludert.

Storspoven er relativt sky og flyr opp ved tilnærming rundt 50 m (egen erfaring). Bildet over er tatt en regnfull dag hvor flere storspover ble observert på dyrket og udyrket mark rundt Orre området på Jæren. Bildet er tatt håndholdt fra bil (støtte i vinduskarmen) med Canon 800mm, f5.6, 1/320, iso 800. Om ikke lenge vil det dyrkede gresset være så høyt at det er knapt hodet på spoven som vil stikke opp til syne.

Håper å kunne legge ut noen flere og bedre bilder etterhvert av denne "rare" fuglen som jeg håper forblir i jærlandskapet i årene fremover.
Population trends of farmland waders. Grafisk fremstilling av forekomst av storspove, fra Byrkjedal og medforfattere, 2012. Se lenken i brødteksten for fullteksttilgang til hele artikkelen.